1 år uten deg pappa.

I dag 00.30 04.03.16 fikk bekreftet at du ikke var her med oss noe mer, smerten i dag har vært ubeskrivelig vond, like vond som i fjor.

03.03.16 startet med verdens herligste følelse, jeg var gravid i 3 mnd. og denne dagen våknet jeg av å kjenne lillegull bevege på seg for første gang. Sprudlet av glede hele dagen husker jeg. 

Utover ettermiddagen prøvde jeg å ringe pappa for å avtale en middag i løpet av helga, uten å få svar.

Tenkte jo ikke på noe mer på det, han var jo en mann fult opp med alt mulig gjøremål og hobbyer, så det var ikke noe uvanlig ved at han ikke svarte.

Timene går og jeg og min kjære sitter å planlegger tiden fremover, hadde påbegynt sykepleieutdanning i januar, 

Vet ikke hvor mange ganger jeg på Røde Kors møte har fått hørt: Dere må være forberedt på at dere kan komme opp i en situasjon, der det er deres nærmeste som er involvert, Tanke ved at det skulle skje var så fjern.

ca. 21.20 kommer det inn melding på Røde Kors sidene, To menn i 50 årene savnet på sjøen i Velfjorden. Jeg kjenner det stikker til i brystet, ser alvorlig på min kjære og roper nærmest ut i panikk; Det er pappa... PAPPA er savnet! Han prøver å berolige meg, men panikken tar overhånd.

jeg tar en telefon og får straks bekreftet at pappa og min onkel hadde dratt ut for å fiske, ca kl 17. Gispet etter luft, tenkte dette kan da ikke være mulig. De begge var sjøvante mennesker, så alt ble så urealistisk.. Det var da ikke mulig, ikke de to!

Ringte politiet i Mosjøen og sa hvor jeg hadde fått informasjonen fra og at jeg var Eiriks datter og lurte på om de kunne bekrefte at det var pappa og hans bror som var savnet. Tok ikke lange stunden, så bekreftet de det. men de kunne ikke gi noe mer informasjon der og da og at jeg kunne ta kontakt med AMK i Sandnessjøen. Sekundene føltes som minutter og minutter som timer, tiden stoppet opp.

Det ble mange telefonsamtaler frem og tilbake mellom AMK og politiet, ingen kunne gi noe svar på status for de to. Det gikk nærmere to timer, før jeg fikk bekreftet at pappa var den som de holdt på å gjenopplive og at onkel var utenfor fare.

Går inn på lokalavisa sin nettside ca. kl 23 her hadde de da gått ut med at en person var omkommet. Jeg knakk fullstendig sammen, mannen min som er lege ringte vakthavende her, men han hadde ikke engang fått beskjed om noe ulykke i nærområdet, så han hadde ikke noe informasjon. Ringer på nytt politiet og spør de om hvordan journalisten kan gå ut med at en person er død, når vi ikke hadde fått noe bekreftelse på det enda. De kunne ikke gi meg noe svar. Ringte så vakthavende journalist temmelig rolig, utrolig nok, spurte jeg han om hvordan i alle dager han kan gå ut med at pappa er død, da vi som pårørende fremdeles ikke hadde fått bekreftet dette, han beklaget, kunne ikke si hvor han hadde fått informasjonen fra, gikk bare noen minutter, så var overskrifta trukket tilbake igjen.

Det skulle gå hele 1 og en halv time til før vi fikk en bekreftelse på at pappa var død. Han hadde ikke blitt sendt til noe sykehus, da han døde på vei inn til havn og det var min onkel som de jobbet med å gjenopplive.

Vi var samlet hos min farmor fra ca tolv om natta. Det var en sorg som var til å føle og ta på. Det var så uvirkelig meningsløst, og en hel masse spørsmål på hvordan kunne dette skje. Timene gikk og ca kl 3 om natta fikk vi en oppdatert status om onkel. Han hadde blitt fløyet til Tromsø sykehus, en av landets beste på nedkjølte pasienter, onkel ankom sykehuset, med en kroppstemperatur på 24 grader. Vi sørget over pappa og håpte i det lengste på at de klarte å berge onkel. 

Dro hjem rundt halv fem den morgenen, fullstendig tappet for energi, maktesløs og i bunnløs sorg. Samtidig måtte jeg ikke la det gå for hardt innpå meg, var livredd for å skulle miste lillegullet i magen. Noe søvn ble det ikke denne natta, tårene rant nesten hele tiden, det var ikke mulig, jeg kunne ikke ha mistet pappa, det var så uvirkelig.

Vi samles hele familien hos farmor fra formiddagen og blir der utover dagen. Utpå ettermiddagen, får vi telefon fra sykehuset. Onkel er ved ett mirakel stabil. 

Lørdagen så har han snakket om hendelseforløpet.

De hadde dratt ut i femtiden for å sett garn, det hadde så vidt begynt å blåse opp og mens de setter ut det siste garnet, så går en del av den inn i propellen, som gjør at båten stopper. Onkel hoppet ut i sjøen, da han hadde overlevelsesdrakt på seg og får løsnet garnet fra propellen. Pappa hjelper han så opp i båten igjen, prøver å sterte båten, men den vil ikke starte og båten tar fort inn vann, da lensingen har sluttet å virke. De rekker ikke engang å ta mobilen for å ringe etter hjelp, før båten er så overfylt av vann og går rundt, dette skjer ikke lange tiden etter at de har dratt ut med båten, så alt i mellom fem og halv seks.

Flytevesten til pappa blåses ikke opp som den skal når den kommer i kontakt med vann, de er kun 10m i fra land, men pappa som har en vinterdress på seg og kjempetung i vann, tørr ikke å slippe seg fra båten, i redsel fra å drukne.

Onkel kjemper for å holde pappa oppe, vinden og bølgene øker, det blir vanskelig og tungt for de begge. Onkel prøver så å svømme og styre båten inn mot land, noe som lot seg gjøre, og de endelig øyner ett håp om at de kommer seg i land. Plutselig stopper all fremdrift opp, de sitter bomfast. De roper febrilsk etter hjelp, men det er for langt unna fastland og ingen hører de. 

Plutselig hører de lyden av en båt som kommer forbi dem, de roper etter hjelp, men lyden fra deres egen båt overdøver nok deres desperate rop.

Flere timer ligger de og kjemper i det iskalde vannet, med galgenhumor og aldri en eneste gang ett ord om at de gir opp, de beholder håpet helt til siste stund. Det siste onkel gjorde før han ble bevisstløs, var å knyte de begge fast i båten, uansett hvordan utfallet ble, så skulle de bli funnet. 

Litt før kl 23, fant den første båten, som hadde dratt ut i søket funnet de og kampet for å få de ombord. begge var bevisst da de ble berget opp. Men pappas liv sto ikke til å redde, han døde på vei inn til land. Det ble foretatt en heltemodig livreddende innsats fra de to i båten, men også på land da de kom inn, men han var for nedkjølt og hjertet hadde stanset.

Vi fikk ihvertfall en fullverdig grav å gå til. Er så takknemlig for innsatsen fra både onkel, de to redningsmennene og ikke minst pappas søskenbarn, som kjempet hardt med livredning da de kom til land.

Noe av det jeg ønsker å formidle er at media må begynne å ta hensyn til at det faktisk er pårørende der ute med følelser for de man har kjært. For meg ble deres publisering en stor ekstra belastning. Det må da kunne være mulig å vise skjønn og god etikk rundt personlige tragedier. Grunnen til at båten mistet fremgang, var fordi de hadde satt seg fast i ett gammelt garn, kanskje kunne pappa vært berget, om man var flinke til å ta opp igjen det man hadde satt ut i havet?! Og sjekk flytevester med patroner, se til at de fungerer, før dere tar de i bruk! 

 

Det ble ett langt innlegg fra meg denne gang, det har vært en tung dag og kjente det nå var greit å få skrevet ned det jeg hadde på hjertet.

Ta vare på hverandre, hver til stede og nyt hverandre selskap og skap mange gode minner sammen. 




 

 

 

 

Så rik på erfaringer

Så full av rikdom

 

Takk til dere som mobbet meg...

Det har gitt meg en erfaring om å se menesket bak det ytre.

 

Takk til dere som sa at jeg aldri ville bli noe...

Det har gitt meg styrke til å bevise for meg selv at jeg kan. Og aldri forlange noe mer fra andre enn at de gjør det beste utifra de ressursene de har og er seg selv.

 

Takk til dere som har gitt meg motstand....

Det har gitt meg styrke til å kjempe meg opp og holde ut. Og til å kunne si til andre; det finnes alltid ett lys i tunnelen! 

 

Takk til dere som midt oppi alt har vært tilstede og strekt ut en hånd!

Det har gitt meg den tryggheten og håpet til å kjempe meg tilbake til livet.

Og lært meg hvor viktig det er å bare være tilstede. 

 

Takk for alle prøvelsene i livet....

Det har gitt meg gaven i å se det beste i alle mennesker og sette pris på de verdiene i livet, som ikke kan kjøpes!

 

Grip dagen og mulighetene og husk:

Du er bra nok akkurat som du er! ;)

 

God påske!! :-D




Så skjør... så lite som skal til

Jeg prøver så godt jeg kan, fyller opp dagene, med små gjøremål for å ha noe å se frem til. Inviterer venner og familie på besøk. Setter meg små mål, som til slutt skal gjøre at jeg kommer tilbake til livet igjen og får livsgnisten tilbake.

   Så kommer kveldene, de tyngste, hardeste og vondeste timene... Følelsen av å være alene, tar igjen over. Tankene flyr... Har så lyst til å bare leve i nuet og nyte hvert minutt. Kjenne på gleden og stoltheten. Stoltheten over den jeg er, det jeg står for, alt jeg kan, for ikke å snakke om alt jeg ikke har prøvd før, men som jeg alikevell har en holdning til: Det har jeg ikke prøvd før, så det får jeg helt sikkert til og det har jeg da så inderlig bevist for meg selv at det kan jeg.

Men i kveld er rett og slett en drittkveld. Noen få negative hendelser og ett vondt påminnelse på hvor skjørt livet kan være og jeg faller ned. Smertene er uutholdelige, vil så gjerne være den optimistiske positive dama, som jeg til vanlig er, men har ikke mer å gå på.... Ikke i dag.

Skulle så inderlig ønsket at jeg hadde selvtillitten til å stå i mot, la være å ta innover meg hva andre syns og mener og som overhode ikke holder mål, men etter mye vondt, så er det en kunst i seg selv. 

Så skjør som en tynn porselensdukke er jeg nå, oppturene er der, men er så lite som skal til, før jeg føler meg som ingenting.

Det er ikke bare å si at jeg skal stålsette meg og ikke bry meg lenger. Jeg bryr meg og tar ting så alt for godt innover meg. Enkelte ganger skulle jeg virkelig ha ønsket at jeg bare kunne la det gå inn og så ut igjen. Men ting som er sårende og vonde er ikke så lett å verken overse eller la det passere. Det setter seg som en parasitt i hele kroppen.

 I morgen er en stor dag, min første samtale siden jeg kom hjem fra Bodø, jeg er spent. Det kommer til å bli tøft, og brutalt. Det er tøft hardt og vondt og skal rippe opp i vonde hendelser i livet, men ser og skjønner nå at det er det som forhåpentligvis skal til. Og vet jeg også kommer til å trenge de jeg har rundt meg. <3

I dag er en ny dag med mange nye muligheter og jeg skal stå opp i morgen, som i dag, med innstillingen om at dette skal bli en fin dag. <3

<3 Trenger bare litt mer tid denne gangen <3

<3 Smil til den som ser ut til å trenge det minst, det er som oftest de som trenger det mest <3

 

#depresjon #livet #veien_tilbake #hverdagen #hverdagsliv #kjærlighet #krevende #selvtillitt #høst #små #lysglimt

 

 

Åpenhet er nøkkelen tilbake til livet

Og jeg er den vanlige dama i gata som ikke har noe musikk-karriere bak meg, som ikke er et kjent fjes blant Norges befolkning, men heller er barne og ungdomsarbeider i skolen! Jeg er en av mange, som de fleste ikke har hørt noe om, men som åpnet meg og står naken foran et helt land og fortelle om mitt indre helvete som er ganske krevende, men det trengs for å bryte ned tabuet ved å ha det vondt.<3




 

Jeg har fått mange hilsninger og tilbakemeldinger på at jeg hjelper andre, som er i samme situasjonen jeg selv står midt i. Det gjør inntryy og er utrolig godt å vite at min åpenhet også hjelper andre! <3

Legger ved link til siden jeg delte på facebooken min:

http://www.bt.no/meninger/debatt/Folk-forstar-ikke-psykiske-lidelser-3201917.html#.VE2OIa35q9B.facebook

 

#depresjon #livet #oppturer #nedturer #medmenneske #mamma #søster #datter #følelser

 

 

Små skritt tilbake til livet

Nydelig vindfull tur rundt flyplassen i dag. Små mål og skritt tas og nåes hver dag. Det er godt å kjenne vinden i håret og regndråpene som treffer ansiktet. Og herlig å bare hver i nuet. Jeg nyter de små fremskrittene.

Det er ikke bare bare når tankene tar overhånd. Følesene av at man ikke betyr noe for noen, ikke mestrer og man bare har lyst til å forsvinne, for å slippe å være en byrde for de rundt meg.

Skulle så inderlig ha ønsket det bare var å slå av bryteren og at alt som jeg har gjennomgått, var pakket fint ned i kofferten og så kunne jeg bare ha tatt den frem innimellom. Men jeg kontrollerer ingenting nå. Tankene er kaotiske, minnene så vonde.

Men jeg setter meg små mål for hver dag. Og min åpenhet rundt depresjon hjelper meg gjennom tøffe harde dager. Det er lys i tunnellen, bare litt langt unna enda... <3

#depresjon #ut_på_tur #mestring #friluftsliv #følelser #hund #selskap #glede #små_skritt #natur #tur #nydelig #vær #livet #hverdagen

 

 




Når gleden og gnisten i livet blir borte og alt blir grått.

 

Energien er lik null, følelsene av glede, entusiasme og optimismen er borte. Selvfølelsen og stoltheten over den jeg er er frarøvet og betyr ingenting.

Mørket har tatt over, det er ikke lengre noe utvei. Jeg ser den ikke, føler jeg er helt alene i hele denne store verden.

Siste månedene, ukene, dagene og timene, har gått på 200% å vise alle at jeg har det bra, smiler og stråler utvendig i offentligheten.

Bruker så mye energi på å vise andre at jeg har det helt fint.... 

Så kommer tiden da jeg kommer hjem, alene, smilet forsvinner, tankene tar overhånd. Jeg er ingenting, betyr ingenting for noen, selvbilde er helt ødelagt. 

Tårene tar helt overhånd, alt er bare svart.... 

Søvnen blir borte, tankene kverner hele tiden, på å finne en løsning. Bare slippe alt det vonde og fortsette som den positive dama jeg er. Uansett hvor mørkt det har vært, så har jeg alltid stabla meg opp igjen, men ikke denne gangen... Ikke denne dagen... Energien er brukt opp, brukt til å tilfredsstille andre andre, om at jeg jeg har det bra.

Orker ikke mer, orker ikke å skulle bevise, at jeg er bra nok som jeg er. Innerst inne, vet jeg jo, så inderlig at jeg er det. Jeg er bra nok, men påvirkninger fra enkelte mennesker, stjeler de gode følelsene. Det negative tar overhånd.

De vonde minnene, som jeg så fint har pakket i en koffert, og lært meg til å ta frem på de gode dagene og fått til å snu til det positive, dukker opp igjen og eter meg opp innvendig. 

Alt blir bare kaos, bildene kommer som i en sakte film, får ikke stoppet den, de negative ordene strømmer på og klatrer sakte men sikkert opp kroppen, tynger bare mer og mer, blir til en stor skygge, som tilslutt tynger hele kroppen.

Håpet om å finne tilbake til meg selv igjen forsvinner mer og mer

Tirsdag 30. september 2014 knekker jeg fullstendig i hop, jeg er sliten av det negative rundt meg, tenker hvordan skal jeg klare å holde ut, orker ikke å ha det sånn lengre. Mindreverdighetsfølelsene, selvbebreidelsene og selvforakten tar over, Følelsen av å være en byrde og unyttig.... Er ingenting lengre..

Bunnen er nådd... Finner ikke noe løsning på situasjonen.... Alt er bare mørkt... veldig mørkt.... Jeg takker for meg.... 

 

Denne natten blir jeg reddet, av mennesker venner jeg jobber sammen med. En hjelpende hånd og glede over at jeg er her. Ord som vi er her, Kaja. Vi står her samlet en hel gjeng, så glade for å se deg. Vi skal hjelpe deg opp og frem igjen og du skal stå sterkere enn noen gang.

Gråten tar overhånd, tankene bare flyr, kroppen skjelver, så innerst inni glad for de jeg ser. Varme klemmer og flere gode oppmuntrene varme ord. 

Bunnen er nådd, livet står her foran meg, mange mange blank ark, som ventes på å bli fargelagt.

Denne dagen åpner jeg meg fullstendig opp på sosiale medier. Får helt enormt med positive tilbakemeldinger. Ønsker om god bedring og påminnelse om det vakre mennesket jeg er på både innsiden og utsiden.  Er langt langt nede, men prøver så godt jeg kan å ta alt det positive innover meg. Påfølgende uka består i å bare få i seg nok mat og søvn. Skriver litt hver dag, snakker på chat og gode tlf samtaler meg gode venner og familie, som har betydd enormt gjorde dagene lettere og lyser for hver dag.

Første turen alene ute, var jeg å så på solnedgangen, kjente varmen fra sola, vinden som fønet i håret og så fargene igjen, kjente lukta av høsten og de nydelige fargespilene i naturen. Bestemte meg og stålsatte meg, jeg skulle ha tilbake livet mitt. 

Jeg vet det ikke bare er å slå på en bryter, så er alt bra igjen, det er en lang vei og gå og prosessen er nettopp begynt.

Men jeg skal tilbake til den gode Kaja, kjenne på gleden og godheten i livet igjen og få være stolt over den jeg er... En dag... <3

Men denne veien blir lettere nå som jeg har vært ærlig på det jeg gjennomgår. En masse flotte mennesker, familie og venner står støtt som ett fjell rundt meg. Fremmede og kjente kommer og takker meg for min åpenhet og ærlighet om min depresjon. Hvorfor skal det være så tabu rundt en depresjon, som så mange av oss går midt oppi?

Jeg håper at med min åpenhet, hjelper jeg andre til å ta imot hjelp, før det er forsent. Det er så mange mennesker rundt oss, vi bare ikke ser de, i den situasjonen vi står i. 

<3 Smil til de som ser ut til å trenge det minst, det er som oftest de som trenger de mest <3 

 #selvbilde #depresjon #motløs #familie #venner #livsstil #energiløs #livet # #oppturer #nedturer #oppturer




 

 

 

 

 

Ripssaft og ripsgele

Ingenting kan måle seg med hjemmelaget mat, hentet fra naturens eget skattekammer!! Lukten som brer seg i hele hus og smaken av det man selv har høstet og produsert er bare vidunderlig!! 

Deler gjerne oppskriftene mine med dere. Håper de faller i smak :) 

 

Oppskrift på ripssaft:

La gjerne stilkene være igjen på bærene, når du renser dem.

Tilsett 2 dl vann på 1 kg bær og kok opp. Lar det koke en 20 min. til bærene har sunket sammen.

Sil av saften.

Kok så opp 600g sukker pr liter saft. la den stå å koke i ca 20 min. Ta da bort det snerket som har lagt seg, la det fortsette å koke i ca 20 min og ta bort det snerket som legger seg, ca hvert 5 min.

Helles over i sterile og varme glassflasker, lukkes med en gang.

Oppbevares mørkt og kjølig. :) 

Oppskrift på Ripsgele:

Kok opp 2dl vann pr kg rips med stilk (i stilken er det stivelse, derfor viktig at den er med),  ca. 30 min.
Sil saften.

Kok opp saften med 900g sukker og la det koke ca, 20 min, ta bort snerken som legger seg, la den koke ca 20 min til, der du tar bort snerken hvert 5 min.

Fyll opp saften i hermetiserte (sterile) varme glass og sett lokket på.

Steriliser glassene:
Sett glasene med lokkene av. 100 grader i 1 time.

 

Lykke til og stor klem fra ei som er veldig glad i hjemmelaget!! :) 

 

Handywoman... Så absolutt!! :-D

Handywoman ja, det kan jeg vel skrive under på og det beviser vel noen av bildene også. Har holdt på å pussa opp låven og nesten ferdig resultatet har dere her. Pluss før og etter bilde, dere må tro jeg er stolt!! Fra og stå som ett falleferdig spøkelseshus til ett smykkeskrin i forhold. Terrassen gjorde jeg ferdig på to dager, sånn er det når ideene strømmer på, materialene ligger tilgjengelig og man får til å gjøre ting selv. 

Stolt over det jeg har fått til! Hadde en tøff sommer ifjor, men i stedenfor å syns synd i meg selv og grave meg ned, så ble dette starten på ett nytt liv! Frem med det jeg trengte av verktøy og ordnet med material, så sa jeg til meg selv som Pippi: Dette har jeg ikke prøvd før, så det får jeg helt sikkert til!! Og jaggu gjorde jeg ikke det! :-D 

Ett kjempe koselig samlingssted både inne og ute har det blitt! STOLT!! :) 







r








Fjellklatring i Torghatten sommern 2013

Fikk forespørsel om å være med å prøve dette av ei venninne. Med min høydeskrekk, kilte det fælt i magen opp til Thorghatten.

Men prøve måtte jeg jo!! Og for en opplevelse og adrinalinkick. Følte og at her har jeg funnet en sport jeg vil like meg i.

Utfordringer og høyder, har ikke noe å si, stor koste meg! :)

Hadde også med meg min datter Sara på tolv, hun ble også helt forelska i denne sporten, så nå gleder vi oss til en ny sesong med fjellklatring!



















 

Disse er tatt i Urstabben, litt utenfor Brønnøysund:

 

 























Dette har jeg ikke prøvd før, så det får jeg helt sikkert til!!! Damer kan også snekre!

Oppussinga av fjøsen: Sommeren 2013

Etter å ha opplevd det jeg gjorde i mai 2013, hadde jeg valget mellom å enten bekke helt under, eller å jobbe meg opp og frem igjen. Jeg velgte det siste.

Ingen absolutt ingen, skulle få gleden av å se hvor tøft jeg egentlig hadde det.

Fjøsen trengte en oppussing, og jeg med mine holdninger:

Dette har jeg ikke prøvd før, så det får jeg helt sikkert til!

Bestemte meg for å hive meg rundt. Ikke noe av verktøy var ett fremmedbegrep for meg, siden jeg har pusset opp en del før, men dog innvendig! :) 

Og ha noe fysisk å holde på med, når det er på det verste, ja, det er beste medisin det.

Jeg har guublet og tenk, feilet og funnet løsninger og må si jeg er meget stolt over innsatsen og ikke minst resultatet!

KLART JEG KAN!!!!:) 

Så her er resultatet etter noen uker med iherdig innsats, 

 

 





 





















































Vinter og full planlegging

Vi har noen nydelige dager her i Brønnøysund. Vannene rundt om kring er islagt og nydelig stålis er blitt til i denne kulda og uten en dråpe nedbør.

Noe som har falt i godjord her hos oss, har vært å koset oss med skøyting på isen.

Ser frem til å få litt snø, og håper den kommer snart. Det å få gå på ski om så i sola eller måneskinn, er bare helt herlig.

 En fin allsidig trening for kroppen.

Ordnet oppe på loftsgangen, min egen lille kosekrok, der jeg får sitte i helt ro og drømme meg bort i de mange hagebladene jeg har og hente ispirasjon til min hage.

Migreneanfall har satt sitt preg på meg de siste dagene, så i dag etter å ha fått noen timers søvn, ble jeg såpass at jeg fikk satt meg ned å planlagt div. innkjøp av frø til krydderurtehagen min.

Kan nesten ikke vente med å få begynt å gjort noe ute nå, klør i fingrene. Sånn er det vel når man elsker å holde på i hagen og eier sitt eget.

Ihvertfall gleder meg. og i mens er det bare å fortsette å drømme, hente inspirasjon og designe hagen, til tela går og man endelig kan få begynne.

 

Ønsker dere en nydelig dag. :)

 

Klem fra Kaja

 







Adventstida 2013 <3

 

Endelig er advendtstida kommet. Pyntet og gjort klart til den store julekakebakedagen i morgen. 4 forskjellige sorter.

I år er det 10 årsjubileum, så dette har blitt en kjempefin tradisjon hos oss og herlig å gå inn i advendtstida med en så koselig aktivitet. Så nå gleder jeg meg til morgendagen,  tente lys, gløgg og baking. Herlig barnelatter og ikke minst glede!! <3

,

flatbrødbaking

Utnyttet innedagen til å bake flatbrød.  Ingenting er  somhjemmelaget mat.

Har fått en oppskrift fra min farmor,  som er helt nydelig. 

Og så bbetyr det mye for meg å ta vare på tradisjonene og videreføre det videre. 

 

 

vinter og snø, ei herlig tid <3


Har pynta opp litt på trappa. Levende lys og snø. Nytes mens man kan,

En nydelig skitur har jeg og fått unnagjort, mens datra mi Sara har vært på turning. 

å gått på ski

 

 

ry

Julesyssler <3

Regnet pøser ned ute og hva er vel bedre da, enn å sitte inne med tente lys, en kjæreste som spiller på pianoet,

mens jeg selv koser meg med nålefilting av julepynt?

 Ei herlig tid vi har fremover. Familie og venner som samles og er kreative sammen. Og det er jo, mye av det jule handler om, det å tilbringe tid sammen.

Så hjemme hos oss består store deler av tiden, av å tilbringe advendtstida i lag og lage mange av julegavene selv.

 





En herlig fredagsmorgen <3

En herlig fredagsmorgen.

Sjarmerende å sitte inne i varmen, høre det knitrer i fra peisen, vinden som uler og regnet som pisker inn i mot vinduene.

Da er det godt å bare nyt tida, slappe av og ta seg en god kopp kaffe.

Fått rydda og stelt litt i huset og på morrakvisten, så skal jeg bake farmors sin oppskrift på havrekjeks, de er nydelige gode. (bilder blir det senere i dag og kanskje oppskriften følger med! ;) )

Og håper jeg får opverskudd til å bake flatbrød i dag også, om ikke strømmen går da, blinker i eningen her nå, så krysser fingrene for at den ikke går!!! :-D

 Ønsker dere en nydelig fredag!! <3

 



Breivasstind

Elsker å vandre i fjell og mark og i år har det blitt mange turer med gode venner. Siste turen gikk til Breivasstind, sammen med kjæresten.

 Breivasstind ligger 1024moh i Brønnøy kommune og.

En fantastisk fin tur, hadde værgudene med oss denne dagen, sol og blå himmel og helt vindstille.

 Like før vi kom opp til Kaffevannet, slo smertene i hoftene inn for fult. Men sta som jeg er, så fortsatte vi turen videre opp.

 Har jeg satt meg som mål å nå toppen, ja da er det ikke mye som setter en stopper for det heller. :)



 









 

Suksessterte <3

Etter oppussing av kjøkken og mye utetid i sommer, har ikke baking av kaker vært prioritert høyt. Trudde jeg hadde alt på plass i nykjøkkenet, men den gang ei. Fant ikke tilbehøret til den elektriske kverna noen steder, så til slutt var det bare å ta frem rivjernet og male 200gr. mandler for hånd!!! Noe jeg overhode ikke blir å gjøre flere ganger. Ca. en og enhalv time av kvelden gikk til å stå å male opp de, en etter en.. :) Men resultatet ble tilslutt godt og måtte jo, tilslutt prøvesmake også, så da ble alle fornøyde til slutt.

Imorgen blir det ut på låven for å lete etter resten av delene til kverna og mye annet, som jeg plutselig savner i disse baketider.

 



Oppussing av låven 2013

Sier som pippi: Det har jeg ikke prøvd før, så det får jeg helt sikkert til og her ser dere resultatet etter noen ukers arbeid. Har hatt litt hjelp og veileding, men for det meste gjort alt selv. Så er meget fornøyd med både arbeidsinnsats og resultat. Dette blir en låve, som vil gi oss mange opplevelser og koselige stunder. Mangler bare en liten bit igjen på sørenden og vest sia, så er hele låven pusset opp.

 

Før bilde

Her har jeg fått begynt å rydda, og gjort klart til riving:

Den nye låvebru står ferdig:

Førbilde før riving av langveggen:

Ego i aksjon, koser meg som snekker!!!!:)

Ferdig å male både kortsia og langsia, meget fornøyd med resultatet, blir ett aldri så lite smykkeskrin.

Ferdig med riving av sørveggen og klart til å få opp nye stendere, lekter++++

Ego i stilaset, etter å ha plagdes flere dager i stigen, var jeg så heldig å få lånt meg stilas av pappa. Aldri mer stige etter å ha prøvd ut stilas!!

Noen stemningsbilder fra oppe på låven. Ble så koselig!!

Baren:

 

Nå gleder vi oss til bursdagsfeiring på låven denne uka og grøtfest 22 desember. Ett lokale, som kommer til å bli brukt mye! :-D

 

 

Hagen min...

Da er nesten det nye tørkestativet mitt ferdig. Skal legge brostein under og snekre meg blomsterkasse, som skal gå rundt søylene.

Drivhuset er på plass og nå gleder jeg meg til å få begynt å så masse!!

Temperaturen de siste dagene har vært helt supre, så nå kan jeg begynne å så på friland og, har jo, 7 pallekasser, som venter på å bli tatt i bruk.

 

 

 


 

 







 

Herlig langhelg!!

Fått gjort enormt mye i hagen. I dag har jeg plannert ut og vatret opp lecasteinen og fått satt på plass drivhuset, en stor jobb, så er glad jeg er ferdig med den!!! Nå blir det bare å få på plass hyllene og begynne å så igjen!! Gleder meg.

Så har jeg fått begynt på mitt andre prosjekt og lagd meg ett gammeldags klesstativ, er snart i mål, må bare skru den sammen og male den.

Malte den gamle trillebora i varmgrå samme farge, som jeg skal ha på utesofaen av paller. Pyntet med sommerblomster, herlig tid :)

 






Oppussing... :-D

Da er jeg i gang igjen da. Maler med skikkelig oljemaling, så får gjøre det mens ungene er hos faren.

 Så til helga er jeg ferdig med å pusse og male, så da skal jeg få satt på nye profilerte listverk.

Dette blir kjempefint!

Blir selvfølgelig enda flere bilder når jeg bilr ferdig! :-D

Fargen jeg bruker heter: Buenos Aires. Varm og lun farge.

 









2 små nurk kom til i natt..

De er alldeles nydelig. Og moren har det vedlig bra. Ordnet til i en kurv i går kveld, som hun kunne føde i, men hun ville være nære meg og min kjære,

så da ordnet jeg til i sofaen, sammen med oss.

En helt spesiell følelse og for en trygghet hun viser oss!

 

Pusur blir snart 1 år og er tydeligvis som menneskebarn, så fort det er noe annet, som tar hans oppmerksomhet, så gjør han det han kan for å få den.

 Så han rev ned den ene pappeska, fra vedkurven og la seg opp i den. :)

 





Pakke i posten... :-D

Min ene hobby: ulltoving...

Holder på med litt forskjellig og er så morsomt å lage ting, man virkelig kan bruke. Så nå har jeg kjøpt oppskrifter på disse tingene og gleder meg til å sette i gang og produsere!

Disse er kun tovet og filtet. Gleder meg til pakke i posten!!

 







I min...



Hage, har jeg fått ferdig såplassen min for grønnsaker og urter, blir nok sådd stauder her og ja.

 I de to nærmeste bedene har jeg flyttet luftløkene og Oregano, Timian og Rosmari og gressløk, disse blir så store, så jeg bare deler de opp og flytter de ut i det som skal bli kjøkkenhagen etterhvert. 

På hjørnet ved muren, der det en gang skal bli ett gjerde, skal jeg ha drivhuset. Blir perfekt å ha det der, med tanke på sol og lunt er det.

Så får jeg jo, også hønsegården rett vedsidna, så blir koselig å stå der å jobbe.

Så da gleder jeg meg til plantene jeg har sådd i drivhuset, blir store nok til å plantes ut, så får de stå å bli enda større under fibertunnel, før jeg flytter de videre ut i kjøkkenhagen.



 

 







 

Lande romantikk... <3

 

Elsker å bo på landet og ta i bruk gamle tradisjoner. Og ikke minst ta vare på det og videreformidle det til mine barn.

Så i dag blir det å starte opp med å lage det Gammeldagse klesstativet.

En sti skal gå ut fra verandaen on ned til denne, som blir stående vedsidna av et plommetre.

Skal også lage meg noen blomster kasser og kanskje får jeg tid til å begynne å legge platten på nytt.

Arbeidsledig er jeg i hvertfall ikke!! <3

Ha en strålende dag!! <3



Nok en ønskeliste

Er mye fint å finne og elsker den landlige romantiske stilen. Morro å drømme seg bort og hente inspirasjon.

 

HAGEBORD

HAGESTOL

HENGESTOL- offwhite

HENGEKØYE- offwhite

KURVSTOL- HVITVASKET

Hylle

 

 

 

kvalitetstid <3

Herlig å tilbringe tid sammen med ungene og i dag, hadde jeg og min sønn Simon litt kvalitetstid sammen. Er godt å slappe av i en ellers så travel hverdag.

Er det beste som finnes og ingenting som kan kjøpes. <3

 



Ny veranda og uterom... <3

 

Som sikker mange av dere bloggvenner allerede har skjønt, så har jeg mange jern i ilden. Liker å holde på og får jeg ideer på ting, så lager jeg de gjerne selv. Eller gjør om for all del til det positive.

Sånn som nå... verandaen som var på sørsiden av huset har jeg nå fjernet. Den var rett og slett stygg og tok bort sjarmen med det gamle huset.

Ødela også for kjellerinngangen, som om den hadde blitt stelt hadde vært nydelig.

Så istedenfor å gå å irritere seg over noe, så tok jeg å hev meg rundt og rev den i helga. Hele verandaen og dekket var skrudd, så jeg får brukt all materialen på nytt igjen.

 

Så det jeg skal gjøre nå er å pusse ned muren og trappa og male den hvit, snekre meg ny kjellerdør og bygge ny platt på bakkenivå. Verandaen som jeg står på og tar bilder fra på første bilde, skal jeg også senke. Blir ett trappetrinn høyere enn platten ned til kjellern.

 

Og så har jeg tatt frem delene til den gamle smijernsbenken, den skal jeg også sette i stand. Må bare få tak i de rette materialene først. :)

 

Litt sånn midt i kaos bilder, men er jo, så morro å se før og etterbilder! :)

 

 

 

 











Herlige vårdager! <3

Selv om listverk og foringer ikke er på plass, så måtte jeg opp med gardinstanga og få opp gardinkappene. Ble så nydelig.

Ellers så har dagene gått i såing av masse forskjellige urter, grønnsaker og stauder.

Har også begynt på rivinga av verandaen for å få tilgang til kjellernedgangen og skal lage ny platting på bakkenivå. Det kommer til å kle huset mye bedre enn sånn som det har vært.

Skal legge ut noen bilder av dette også, må jo, ha før og etterbilder, på det jeg gjør og holder på med av oppussing.

 









Legg meg til som venn
Les mer i arkivet » Mars 2017 » April 2015 » Oktober 2014
kaja81

kaja81

35, Brønnøy

Er for det første ei stolt mor til to herlig barn, Simon Andre født. 99 og Sara Helen født. 01. Jeg er også storesøster til 3, Ken, Ramona og Rino. Og har til nå 4 tantebarn. Som alltid omtales som tantes gull, alle og enhver. Hjemmet vårt står alltid åpent og mange føtter har trasket rundt. Verdier jeg setter veldig høyt er å la ungene få utfolde seg i det mangfoldet vi har rundt oss. Bruke sin egen kreativitet og læring gjennom lek og andre aktiviteter. Verdier som det å respektere og forstå mennesket som det er, for å gjøre det, så må man også kunne se mennesket som også ligger bak. Verdier som trygghet, kjærlighet og omsorg, der jeg selv har mistet mye, men som allikvell har så mye trygghet, kjærlighet og omsorg og gi til menneskene rundt meg. Jeg er ett hagemenneske, jeg elsker hagen, det å få boltre seg i sin egen hage og skape, se at det spirer og gror. Det å kjenne at du bruker kroppen fysisk. Bare elsker det! Her er urter og grønnsaker i alle slags varianter. Sommerblomster og stauder. Snekrer og holder ved like ting selv, nok en gang priviligert! Ikke redd for å prøve noe nytt og lære meg å bruke verktøy, her er sååå mange muligheter. Dreiebenk står klar til bruk, Høvelbenk står høyt på ønskelista. Her er ull i alle slags varianter, tover og skaper i fleng. Keramikk og glassfusing er det siste jeg har begynt med innen hobby, her gleder jeg meg til å virkelig komme igang. Betong jobber jeg også med, her er jo, virkelig ett eldorado for hva en kan skape! Bare fantasien som setter en topper her. Elsker å lage mat, kaker, kjeks, og ikke minst ta vare på gamle tradisjoner som, å lage flatbrød og lefse. 1 søndag i advendt har jeg skapt en tradisjon i vårt hjem, da åpnes dørene for årets store julekakebakedag. Dette har jeg gjort siden 2004 og her blitt en tradisjon alle setter stor pris på både store og små. Elsker turer i fjell og mark, her blir det tid til å reflektere og bare la tankene fly, fiskestanga er selvfølgelig med!!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits ch1ll.no - Den nye blogglisten