Når gleden og gnisten i livet blir borte og alt blir grått.

 

Energien er lik null, følelsene av glede, entusiasme og optimismen er borte. Selvfølelsen og stoltheten over den jeg er er frarøvet og betyr ingenting.

Mørket har tatt over, det er ikke lengre noe utvei. Jeg ser den ikke, føler jeg er helt alene i hele denne store verden.

Siste månedene, ukene, dagene og timene, har gått på 200% å vise alle at jeg har det bra, smiler og stråler utvendig i offentligheten.

Bruker så mye energi på å vise andre at jeg har det helt fint.... 

Så kommer tiden da jeg kommer hjem, alene, smilet forsvinner, tankene tar overhånd. Jeg er ingenting, betyr ingenting for noen, selvbilde er helt ødelagt. 

Tårene tar helt overhånd, alt er bare svart.... 

Søvnen blir borte, tankene kverner hele tiden, på å finne en løsning. Bare slippe alt det vonde og fortsette som den positive dama jeg er. Uansett hvor mørkt det har vært, så har jeg alltid stabla meg opp igjen, men ikke denne gangen... Ikke denne dagen... Energien er brukt opp, brukt til å tilfredsstille andre andre, om at jeg jeg har det bra.

Orker ikke mer, orker ikke å skulle bevise, at jeg er bra nok som jeg er. Innerst inne, vet jeg jo, så inderlig at jeg er det. Jeg er bra nok, men påvirkninger fra enkelte mennesker, stjeler de gode følelsene. Det negative tar overhånd.

De vonde minnene, som jeg så fint har pakket i en koffert, og lært meg til å ta frem på de gode dagene og fått til å snu til det positive, dukker opp igjen og eter meg opp innvendig. 

Alt blir bare kaos, bildene kommer som i en sakte film, får ikke stoppet den, de negative ordene strømmer på og klatrer sakte men sikkert opp kroppen, tynger bare mer og mer, blir til en stor skygge, som tilslutt tynger hele kroppen.

Håpet om å finne tilbake til meg selv igjen forsvinner mer og mer

Tirsdag 30. september 2014 knekker jeg fullstendig i hop, jeg er sliten av det negative rundt meg, tenker hvordan skal jeg klare å holde ut, orker ikke å ha det sånn lengre. Mindreverdighetsfølelsene, selvbebreidelsene og selvforakten tar over, Følelsen av å være en byrde og unyttig.... Er ingenting lengre..

Bunnen er nådd... Finner ikke noe løsning på situasjonen.... Alt er bare mørkt... veldig mørkt.... Jeg takker for meg.... 

 

Denne natten blir jeg reddet, av mennesker venner jeg jobber sammen med. En hjelpende hånd og glede over at jeg er her. Ord som vi er her, Kaja. Vi står her samlet en hel gjeng, så glade for å se deg. Vi skal hjelpe deg opp og frem igjen og du skal stå sterkere enn noen gang.

Gråten tar overhånd, tankene bare flyr, kroppen skjelver, så innerst inni glad for de jeg ser. Varme klemmer og flere gode oppmuntrene varme ord. 

Bunnen er nådd, livet står her foran meg, mange mange blank ark, som ventes på å bli fargelagt.

Denne dagen åpner jeg meg fullstendig opp på sosiale medier. Får helt enormt med positive tilbakemeldinger. Ønsker om god bedring og påminnelse om det vakre mennesket jeg er på både innsiden og utsiden.  Er langt langt nede, men prøver så godt jeg kan å ta alt det positive innover meg. Påfølgende uka består i å bare få i seg nok mat og søvn. Skriver litt hver dag, snakker på chat og gode tlf samtaler meg gode venner og familie, som har betydd enormt gjorde dagene lettere og lyser for hver dag.

Første turen alene ute, var jeg å så på solnedgangen, kjente varmen fra sola, vinden som fønet i håret og så fargene igjen, kjente lukta av høsten og de nydelige fargespilene i naturen. Bestemte meg og stålsatte meg, jeg skulle ha tilbake livet mitt. 

Jeg vet det ikke bare er å slå på en bryter, så er alt bra igjen, det er en lang vei og gå og prosessen er nettopp begynt.

Men jeg skal tilbake til den gode Kaja, kjenne på gleden og godheten i livet igjen og få være stolt over den jeg er... En dag... <3

Men denne veien blir lettere nå som jeg har vært ærlig på det jeg gjennomgår. En masse flotte mennesker, familie og venner står støtt som ett fjell rundt meg. Fremmede og kjente kommer og takker meg for min åpenhet og ærlighet om min depresjon. Hvorfor skal det være så tabu rundt en depresjon, som så mange av oss går midt oppi?

Jeg håper at med min åpenhet, hjelper jeg andre til å ta imot hjelp, før det er forsent. Det er så mange mennesker rundt oss, vi bare ikke ser de, i den situasjonen vi står i. 

<3 Smil til de som ser ut til å trenge det minst, det er som oftest de som trenger de mest <3 

 #selvbilde #depresjon #motløs #familie #venner #livsstil #energiløs #livet # #oppturer #nedturer #oppturer




 

 

 

 

 

5 kommentarer

Mette

24.10.2014 kl.08:18

Tøffe Kaia! D e my mainn kain skjul bak latter og smil! Stå på, du ha inspirert me masse sian vi vart fb vænna! ;-)

kaja81

24.10.2014 kl.09:31

Mette: Tusen takk, Mette! Gir ikke opp nå, kan ikke komme lengre ned enn der jeg var og dit skal jeg ikke igjen! Skal fortsette å inspirere og være positiv så snart jg kan. <3 klem

Lisa Marcela

26.10.2014 kl.02:01

Alle har mørke dager, mørke stunder, men det er viktig å tenke på det posetive i litt når de mørke tankene kommer stigende frem. Ikke gi opp å del heller det du føler,tenker og kanskje dj finner ut at det hjelper deg.

Emma Bach

26.10.2014 kl.19:32

<3

kaja81

28.10.2014 kl.15:01

Emma Bach: takk <3

Skriv en ny kommentar

kaja81

kaja81

33, Brønnøy

Er for det første ei stolt mor til to herlig barn, Simon Andre født. 99 og Sara Helen født. 01. Jeg er også storesøster til 3, Ken, Ramona og Rino. Og har til nå 4 tantebarn. Som alltid omtales som tantes gull, alle og enhver. Hjemmet vårt står alltid åpent og mange føtter har trasket rundt. Verdier jeg setter veldig høyt er å la ungene få utfolde seg i det mangfoldet vi har rundt oss. Bruke sin egen kreativitet og læring gjennom lek og andre aktiviteter. Verdier som det å respektere og forstå mennesket som det er, for å gjøre det, så må man også kunne se mennesket som også ligger bak. Verdier som trygghet, kjærlighet og omsorg, der jeg selv har mistet mye, men som allikvell har så mye trygghet, kjærlighet og omsorg og gi til menneskene rundt meg. Jeg er ett hagemenneske, jeg elsker hagen, det å få boltre seg i sin egen hage og skape, se at det spirer og gror. Det å kjenne at du bruker kroppen fysisk. Bare elsker det! Her er urter og grønnsaker i alle slags varianter. Sommerblomster og stauder. Snekrer og holder ved like ting selv, nok en gang priviligert! Ikke redd for å prøve noe nytt og lære meg å bruke verktøy, her er sååå mange muligheter. Dreiebenk står klar til bruk, Høvelbenk står høyt på ønskelista. Her er ull i alle slags varianter, tover og skaper i fleng. Keramikk og glassfusing er det siste jeg har begynt med innen hobby, her gleder jeg meg til å virkelig komme igang. Betong jobber jeg også med, her er jo, virkelig ett eldorado for hva en kan skape! Bare fantasien som setter en topper her. Elsker å lage mat, kaker, kjeks, og ikke minst ta vare på gamle tradisjoner som, å lage flatbrød og lefse. 1 søndag i advendt har jeg skapt en tradisjon i vårt hjem, da åpnes dørene for årets store julekakebakedag. Dette har jeg gjort siden 2004 og her blitt en tradisjon alle setter stor pris på både store og små. Elsker turer i fjell og mark, her blir det tid til å reflektere og bare la tankene fly, fiskestanga er selvfølgelig med!!

Kategorier

Arkiv

hits