Så skjør... så lite som skal til

Jeg prøver så godt jeg kan, fyller opp dagene, med små gjøremål for å ha noe å se frem til. Inviterer venner og familie på besøk. Setter meg små mål, som til slutt skal gjøre at jeg kommer tilbake til livet igjen og får livsgnisten tilbake.

   Så kommer kveldene, de tyngste, hardeste og vondeste timene... Følelsen av å være alene, tar igjen over. Tankene flyr... Har så lyst til å bare leve i nuet og nyte hvert minutt. Kjenne på gleden og stoltheten. Stoltheten over den jeg er, det jeg står for, alt jeg kan, for ikke å snakke om alt jeg ikke har prøvd før, men som jeg alikevell har en holdning til: Det har jeg ikke prøvd før, så det får jeg helt sikkert til og det har jeg da så inderlig bevist for meg selv at det kan jeg.

Men i kveld er rett og slett en drittkveld. Noen få negative hendelser og ett vondt påminnelse på hvor skjørt livet kan være og jeg faller ned. Smertene er uutholdelige, vil så gjerne være den optimistiske positive dama, som jeg til vanlig er, men har ikke mer å gå på.... Ikke i dag.

Skulle så inderlig ønsket at jeg hadde selvtillitten til å stå i mot, la være å ta innover meg hva andre syns og mener og som overhode ikke holder mål, men etter mye vondt, så er det en kunst i seg selv. 

Så skjør som en tynn porselensdukke er jeg nå, oppturene er der, men er så lite som skal til, før jeg føler meg som ingenting.

Det er ikke bare å si at jeg skal stålsette meg og ikke bry meg lenger. Jeg bryr meg og tar ting så alt for godt innover meg. Enkelte ganger skulle jeg virkelig ha ønsket at jeg bare kunne la det gå inn og så ut igjen. Men ting som er sårende og vonde er ikke så lett å verken overse eller la det passere. Det setter seg som en parasitt i hele kroppen.

 I morgen er en stor dag, min første samtale siden jeg kom hjem fra Bodø, jeg er spent. Det kommer til å bli tøft, og brutalt. Det er tøft hardt og vondt og skal rippe opp i vonde hendelser i livet, men ser og skjønner nå at det er det som forhåpentligvis skal til. Og vet jeg også kommer til å trenge de jeg har rundt meg. <3

I dag er en ny dag med mange nye muligheter og jeg skal stå opp i morgen, som i dag, med innstillingen om at dette skal bli en fin dag. <3

<3 Trenger bare litt mer tid denne gangen <3

<3 Smil til den som ser ut til å trenge det minst, det er som oftest de som trenger det mest <3

 

#depresjon #livet #veien_tilbake #hverdagen #hverdagsliv #kjærlighet #krevende #selvtillitt #høst #små #lysglimt

 

 

Ingen kommentarer

vildevatn

28.10.2014 kl.21:45

Så utrolig fin blogg :-) Stå på videre!

Skriv en ny kommentar

kaja81

kaja81

33, Brønnøy

Er for det første ei stolt mor til to herlig barn, Simon Andre født. 99 og Sara Helen født. 01. Jeg er også storesøster til 3, Ken, Ramona og Rino. Og har til nå 4 tantebarn. Som alltid omtales som tantes gull, alle og enhver. Hjemmet vårt står alltid åpent og mange føtter har trasket rundt. Verdier jeg setter veldig høyt er å la ungene få utfolde seg i det mangfoldet vi har rundt oss. Bruke sin egen kreativitet og læring gjennom lek og andre aktiviteter. Verdier som det å respektere og forstå mennesket som det er, for å gjøre det, så må man også kunne se mennesket som også ligger bak. Verdier som trygghet, kjærlighet og omsorg, der jeg selv har mistet mye, men som allikvell har så mye trygghet, kjærlighet og omsorg og gi til menneskene rundt meg. Jeg er ett hagemenneske, jeg elsker hagen, det å få boltre seg i sin egen hage og skape, se at det spirer og gror. Det å kjenne at du bruker kroppen fysisk. Bare elsker det! Her er urter og grønnsaker i alle slags varianter. Sommerblomster og stauder. Snekrer og holder ved like ting selv, nok en gang priviligert! Ikke redd for å prøve noe nytt og lære meg å bruke verktøy, her er sååå mange muligheter. Dreiebenk står klar til bruk, Høvelbenk står høyt på ønskelista. Her er ull i alle slags varianter, tover og skaper i fleng. Keramikk og glassfusing er det siste jeg har begynt med innen hobby, her gleder jeg meg til å virkelig komme igang. Betong jobber jeg også med, her er jo, virkelig ett eldorado for hva en kan skape! Bare fantasien som setter en topper her. Elsker å lage mat, kaker, kjeks, og ikke minst ta vare på gamle tradisjoner som, å lage flatbrød og lefse. 1 søndag i advendt har jeg skapt en tradisjon i vårt hjem, da åpnes dørene for årets store julekakebakedag. Dette har jeg gjort siden 2004 og her blitt en tradisjon alle setter stor pris på både store og små. Elsker turer i fjell og mark, her blir det tid til å reflektere og bare la tankene fly, fiskestanga er selvfølgelig med!!

Kategorier

Arkiv

hits